2022_KB Arkitekter feirer 40år
Arkitektkontoret har preget byen igjennom 70år.
Når du rusler gjennom Tønsbergs gater, er det vanskelig å unngå bygg som er tegnet av KB Arkitekter.
Når oppdragsgiverne kommer inn og ser de fine lokalene våre, sier de «Ja!» med en gang, spøker Thorvald Bernhardt, arkitekt og partner i firmaet KB Arkitekter, som feirer hele to jubileer i år: 70 og 40 år.
Arkitektkontoret flyttet i 1990 inn i den gamle papirindustribygningen i Bulls gate. Lokalet er beregnet på atskilling tyngre maskineri enn arkitektenes arbeidsutstyr, og de gamle stålbjelkene er godt synlige elementer i de luftige, lyse rommene.
For 70 år siden startet Arne A. Kristiansen sitt firma, Arkitektkontoret Arne A. Kristiansen. 30 år senere overtok sønnen Iver A. Kristiansen sammen med Thorvald Bernhardt (71) selskapet og endret navnet til Kristiansen & Bernhardt. Som ledd i et generasjonsskifte, og med ny eierstruktur fikk kontoret i 2016 ny logo og navnet KB Arkitekter. (Kristiansen og Bernhardt Arkitekter).
Daglig leder er i dag Renate Ellila (44), som kom med på laget i 2006.
Økt engasjement
Det er høy arkitekttetthet i Tønsberg. I 1999 gikk fire av de åtte medeierne ut fra det som da het Kristiansen & Bernhardt og dannet firmaet Spir. Det tredje store selskapet, Ola Roald arkitektur AS, hadde da eksistert i fem år.
Bernhardt anslår at det i dag er 70-80 arkitekter til sammen i de tre store selskapene, i tillegg til 3-4 mindre.
– Det er jo et resultat av at det skjer mye i Tønsberg, sier han.
– Utviklingen har vært stor siden 1980-tallet? Med tilhørende engasjement?
– Engasjementet har økt i takt med at byen i større grad har blitt utfordret. Alt går også hurtigere. Det ble tidligere sagt at skulle du få noe godkjent, var det bare å få det til å ligne på en sjøbod. Da var mye gjort. Det er et mantra som vi har fleipet mye med, humrer Bernhardt.
Ingen jevn kurve
Firmaet består i dag av 30 ansatte. Omsetning var i 2021 på 33 millioner kroner og resultatet før skatt 1,8 millioner kroner. Men kurven har slett ikke bare pekt oppover gjennom disse årene.
– Vi hadde vekst fram til 1986/87. Så gikk vi på en skikkelig smell i 1990. Boligprisene sank med 25 prosent og det ble bråstopp. Et godt samarbeid med det som den gang het sosialkontoret, med delt støtte og redusert lønn på alle ansatte gjorde at vi kom oss igjennom og kunne reise oss igjen. Siden 1994 har vi vokst jevnt og trutt, forteller Bernhardt.
Med så lang fartstid, er det klart at KB Arkitekter virkelig har satt sitt preg på byen.
Mest vellykket
– Hvilke bygninger er dere mest fornøyd med?
I tråd med alle årene og mengden bebyggelse, er ikke dette et lett spørsmål for de to kollegene. Svar popper opp også når temaet er forlatt, men oppsummert ser listen slik ut:
- Sandeåsen skole
- Tilbygget til fylkeshuset
- Tilbygget til jernbanestasjonen
- Rekkehus i Conradis gate
- Tilbygget til Oseberg kulturhus (der Pergola ligger)
- Kommunehuset i Re
- Anton Jenssens gate 2
- Haugar kunstmuseum (innvendig ombygging)
- Egenesgården
- Kremmerhuset
- Foyntaket
- Sentralrommet på Sykehuset i Vestfold
- Tønsberg kino
Tre store kontroverser
Debattene om arkitektur har virkelig skutt fart de siste årene, med blant annet grupperingen Arkitekturopprøret, som på Facebook har over 30.000 medlemmer. Det har vært nok av kontroverser også i vår by. Bernhardt trekker fram særlig tre store: Oseberg hotell og kulturhus, Nordea-bygget i Nedre Langgate og Nedre Langgate 19, som ennå ikke står ferdig.
– Hvordan forholder dere dere til disse debattene?
– Vi er ikke helt upåvirket, men vi samtidig har vi et planverk og skal løse et romprogram innenfor dét og utbyggers ønsker. Debattene blir ofte veldig hausset opp og svart-hvitt. Jeg kan ofte savne en mer nyansert debatt, sier Ellila.
Får voksesmerter
Bernhardt minner om at arkitektenes oppgaver springer ut ifra det faktum at Tønsberg er en attraktiv by.
– Vi ser jo at leilighetene på Kaldnes rives bort. Mange ønsker å etablere seg her, dermed får vi voksesmerter. I det grønne skiftet må vi greie oss med mindre transport, og må bygge mer sentralt, sier han.
Ellila peker på at det er viktig å bygge tilstrekkelig varierte boligtyper, også for å holde prisen på et nivå der alle kan være med.
– Jeg tror mye av motstanden som kommer både fra fagfolk og legfolk må forstås i lys av at man i et økonomisk liberalt samfunn tjener penger på det som er raskest å få til. Kommunen lager planer for veier og plasser, men det skjer ikke i det samme tempoet som fortettingen, dermed blir det et lite vakuum. De offentlige møterommene må vi være veldig oppmerksomme på, sier Bernhardt.
Liv utenfor brygga
Men noen spør seg: «Må byen vokse?» Bernhardt peker på at et resultat av flere folk er et bredt og godt kulturtilbud, mye aktivitet og frivillighet.
– Det er positivt at byen får leve også utenfor brygga. Jeg kan nevne Stasjonen, Bakgårdsfestivalen, Rot vinbar, Uro på Haugar … Vi får et litt mer sammensatt og differensiert tilbud. Det er en bonus når byen vokser, sier han.
Apropos utskjelte Kaldnes brygge, Bernhard mener mye kunne vært gjort annerledes der. Særlig gjelder det mellomrommene mellom bygningene og overgangen mellom offentlige og private områder.
– I den opprinnelige planen lå det ikke inne å bevare noen av de gamle bygningene fra verftet. Men vi ser at det ofte gir en god tidskoloritt og identitet å ta vare på noe av det gamle i slike transformasjonsområder. Det mest vellykkede på Kaldnes er møtet mellom Støperiet og den lille parken, sier han.
Anbudskonkurranser
KB Arkitekter er et tverrfaglig selskap med ansatte innen fagfeltene plan, arkitektur, landskap og interiør. Cirka 20 av de ansatte er medeiere i selskapet. Det mener de gjør noe med motivasjonen.
– Å være medeier gjør at man får innsikt i alle deler av bedriften, blir mer engasjert og det skapes en «vi-følelse». I tillegg tilstreber vi en flat struktur, sier Ellila.
Arkitekter, i likhet med enkelte andre bransjer, skaffer seg som oftest prosjekter gjennom anbudskonkurranser. Det betyr både oppturer og nedturer.
– Det er sånn hverdagen vår er. Men vi blir litt molefonkne når det ikke går vår vei, det gøyeste er selvfølgelig å vinne. Og da er det champagne, smiler Ellila.
Bernhardt understreker at det å jobbe med anbud har en stor verdi i seg selv, også de gangene man ikke når fram.
– Det er en form for forskning og utvikling. Vi får testet ut og evaluert en del ting, og lærer også av de andre deltagerne, sier han.
Artikkel kopiert fra Vestviken24: Skrevet av Lena Malnes (Tønsberg Blad)
https://www.vestviken24.no/et-utvalg-kb-arkitekter-bygninger/g/5-83-191225